En abonent på Aftenposten, av Oda Krogh.
(Kilde: Iamachild.com)

Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen  og den økte politiske bevisstheten bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser I Norge, i 1918 var antall titler 250.

Den eldste avis som fortsatt blir utgitt er Adresseavisen i Trondheim, som startet i 1767.

Norges første dagsavis var Morgenbladet fra 1819. Aftenposten ble grunnlagt i 1860, den het dengang Christiania Adresseblad, men skiftet navn allerede året etter. Fra 1865 hadde den både morgen- og ettermiddagsutgave.

I Bergstaden Røros ble den første avisa, Fjeldposten, etablert i 1868 av Kristiania-mannen Andreas Halvorsen. Våren 1883 ble boktrykkeren Olaf Olsen Berg hentet til avisa for å ta seg av den tekniske produksjonen. Berg kunne i det lange løp ikke stille seg bak Fjeldpostens konservative politiske linje, noe som resulterte i at han startet opp Fjeld-ljom som kom ut i 1886 (senere omdøpt til Fjell-Ljom).

Dovre ble utgitt på Røros fra 1894. Dette var en konservativ avis som i en periode kom ut hver dag. Den arvet teknisk utstyr av Fjeldposten og gikk inn i 1927.

Arbeiderbevegelsen fikk sitt talerør på Røros gjennom Mauren, første gang utgitt i 1907. Avisen skiftet seinere navn til Arbeidets Rett. Skjebnens ironi ville det til at det var Arbeidets Rett som fortsatte gjennom hele andre verdenskrig, mens Fjell-Ljom ble stanset av tyskernes sensur.

Arbeidets Rett er nå den dominerende avisa på Røros, med lesere også i Gauldalen og sørover i Østerdalen. Den utkommer tre ganger ukentlig, mens Fjell-Ljom er ukeavis med utgivelser hver torsdag.

Olaf Olsen Berg sto også bak Østerdølen på Tynset. Den kom ut første gang i 1904. Østerdølen ble seinere innlemmet i Østlendingen som utkommer på Elverum, mens navnet Østerdølen har gjenoppstått i form av en ukeavis som gis ut på Koppang.

Les mer om Olaf Olsen Berg på nettsidene til pressemuseet Fjeld-Ljom.

Hamar Stiftstidende var en borgerlig avis som naturlig nok kom ut i Hamar. Første utgave i 1847 under navnet Hamars Budstikke, og var byens første avis. Navnet ble endret til Hamar Stiftstidende  i 1866.

Hamar Arbeiderblad som nå er det dominerende avisa i Hamar kom ikke ut før i 1925. De hadde i mange år sterk tilstedeværelse som Arbeiderpartiets talerør også i Nord-Østerdal. Satsingen i dette området er tonet ned de seinere årene.

Oplandenes avis var en avis som kom ut i Hamar mellom 1872 og 1916. Den tilhørte venstresida.