På 1840-tallet økte handel og samferdsel i Norge, noe som igjen økte interessen for å bygge jernbane for raskere å kunne transportere både varer og mennesker. I 1851 godkjente Stortinget et tilbud fra et engelsk selskap om å anlegge en jernbane fra Kristiania til Eidsvoll.
I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang, og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Det er den samme strekningen som i dag heter Gardemobanen, og som er landets mest moderne jernbane. Den gamle banen hadde samme sporvidde som togene har i dag.
Hovedbanen ble en stor suksess. Allerede det første året fraktet den 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast. Banen ga mersmak og flere nye baner ble planlagt bygd.
Sankthansaften 1862 var en stor dag. Da ble Grundsetbanen åpnet. Den gikk fra Hamar og til Grunset, som ligger langs Glomma litt ovenfor Elverum, dvs. begynnelsen av Østerdalen. Det var den egentlig første statsdrevne jernbanen. Senere skulle den bli en del av Rørosbanen.
I 1868 åpnet Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjord, og utover i 1870 årene foregikk jernbaneutbyggingen i stort tempo. I 1877 var 6 baner under bygging med en samlet arbeidsstyrke på 11 000 mann.