Malergenerasjonen ledet av Adolph Tiedemand (1814 – 1876) og Hans Fredrik Gude (1825 – 1903) la grunnlaget for at det ble skapt et publikum med interesse for bildende kunst hjemme i Norge. De to malerne virket i Düsseldorf i Tyskland, og i årene fra 1840 til ca. 1860 søkte et stort antall norske malere seg dit, til det berømte kunstakademiet i byen.
Dette gjaldt også kvinnene, selv om de riktignok ikke hadde adgang til selve akademiet. Men de fikk undervisning privat av lærere og professorer derfra.
Landskapsmaleren Mathilde Smith og portrettmalerne Asta Hansteen, Hedevik Erichsen (gift Lund) og Christiane Schreiber var alle født i 20-årene, og knyttet til Düsseldorfskolen i 1840-årene.
Bildene deres er preget av tidens rådende senromantiske kunstoppfatning. De må ha æren for å ha forberedt grunnen for den neste generasjons malerinner ved å delta på kunstutstillinger i de nystiftede kunstforeningene. I perioden fra 1847-71 ble de innkjøpt av Christiania kunstforening til det årlige lotteriet med tilsammen 32 verk.
Mens Asta Hansteen og Erichsen Lund etter hvert sluttet å male, fortsatte Christiane Schreiber og Mathilde Smith å male til sent i livet.