Kitty Kielland (1843 – 1914), som ble født inn i en av Stavangers rikeste patrisierslekter, var mest kjent for sine landskapsbilder. Hennes navn er uløselig knyttet til Jæren. Ingen annen maler har skildret den eiendommelige og stemningsfulle Jærnaturen med så stor innlevelse og forståelse for den særegne karakter som hun har gjort.

Først 29 år gammel fikk hun lov til å begynne sin regulære utdannelse som kunstner, etter at H.F. Gude hadde klart å overtale hennes far. I 1873 reiste hun til Karlsruhe for å bli elev av Gude, som siden 1864 hadde vært professor der. Tidligere hadde Kitty fått undervisning i tegning og kopiering i hjembyen, men faren hadde tvilt på hennes talent. I Karlsruhe var hun Gudes private elev, for som kvinne hadde hun ikke adgang til kunstskolens regulære undervisning.

Historien forteller at opprøreren Kitty våknet. Hun mobiliserte noen andre kvinnelige studenter, og sammen toget de en dag inn i klassen til lærer Paul Borgmann, hvor det ble tegnet etter naken modell. Kitty forteller at  mennene ble så forskrekket da de troppet opp, som om de var truet på livet.

Erfaring som maler fikk man ved å male eller tegne direkte foran motivet. Det gjaldt jo menneskekroppen vel så mye som interiør og landskap. For kvinnelige kunstnere var det største hinderet i deres utdanning at de ikke hadde adgang til klasser hvor man tegnet eller malte akt, slik at de kunne lære seg menneskefigurens form under forskjellige bevegelser, stillinger og sinnsstemninger. Dette hadde vært grunnpilaren i  i den klassiske akademiundervisningen siden 1600-tallet, og var det fortsatt.

I Karlsruhe var hun blitt kjent med malerstudenten Eilif Petersen, som dro videre til München i 1873 for å studere videre ved akademiet der. Da var det allerede samlet seg en stor gruppe norske malere i byen.  I 1875 flyttet hun over hun også, og det var der hun påbegynte sitt livslange vennskap med Harriet Backer.

I München fikk hun korrektur av den fremtredende landskapsmaleren Hermann Baisch. Men Eilif Peterssen ble den viktigste veileder under oppholdet, slik han også ble for Harriet Backer og Asta Nørregård.

På somrene var hun hjemme og malte. Fra sommeren 1878 beveget hun seg ned til kysten, og begynte sin maleriske behandling av Jærmotivene.

I 1878 flyttet hun til Paris, der hun etter hvert delte bolig med Harriet Backer. Året etter debuterte hun i Salonen med et stort bilde som viste tarekjøring på Ognastranda. I 1880 ble det store bildet Torvmyr, som er et hovedverk i hennes tidligere produksjon, vist samme sted. Torvmyr er også tittelen på en novelle skrevet av hennes bror, forfatteren Alexander Kielland.

Kitty Kielland.
(Kilde: Pressenytt.no)

Sommeren 1881 var hun og Harriet på et langt studieopphold i Bretagne med landskapsmaleren Léon Pelouse. Ellers ble somrene tilbragt i Norge, aller helst på Jæren. Et unntak er sommeren 1886, da hun sammen med en gruppe andre kunstnere oppholdt seg på Fleskum ved Dælivannet i Bærum. Fleskumsommeren er blitt et begrep i norsk kunsthistorie.

I 1889 flyttet hun hjem til Norge, og bosatte seg i Kristiania. Hun og Harrieth hadde hver sin atelierleilighet i Hansteensgaten 2, der hun bodde fra 1903 til 1911. Hun døde i 1914.

Kitty Kielland kan regnes som den første store norske kvinnelige landskapsmaler. Hennes tidligste bilder er holdt i en realistisk stil, mens hun senere var med på å bidra til utviklingen av nyromantikken. Hun er representert i en rekke norske gallerier, med flest bilder i Rogaland kunstmuseum og i Nasjonalgalleriet.

Kitty Kielland var en aktiv og utadvendt person, og hadde flere verv i kunstnerorganisasjoner, og var blant annet med å stifte norsk kvinnesaksforening i 1884. Hun skrev en rekke debattinnlegg i aviser og tidsskrifter, hovedsakelig om kvinnesaken, men også om kunstneriske spørsmål.