For drøye hundre år siden – og ganske mange år seinere, helt fram til vår moderne tid, var landskapet i setertraktene åpent. Den grove furuskogen var hugget ned og brukt i gruvene og smeltehyttene. Etter det holdt beitedyrene vegetasjonen nede. Alle steder gikk det sauer, geiter, kuer og hester.
Med framveksten til det moderne landbruket, opp gjennom etterkrigsårene, skjedde det store endringer. Setrene ble ikke lenger benyttet, beitedyrene ble færre, geitene forsvant nesten og de hestene som var ble ikke sluppet til skogs.
Resultatet ser man i dag, store deler av kulturlandskapet, de gamle setertraktene, er grodd igjen. Bare noen få steder, der man bevisst holder vegetasjonen i sjakk, kan man få et inntrykk av hvordan det var på Rebekkas tid.
I bok tre av Rosemalt, «Svartfossen», er store deler av handlingen på setra. Denne videoen gir litt innblikk i de endringene som har skjedd med landskapet i Nord-Østerdal.
