Annikki Torgersen,  ungdomsbilde med selvstrikket genser.

Bildet viser meg med en genser jeg selv har designet og strikket, det er veldig mange år siden nå. Jeg sendte den inn til en strikkekonkurranse, og vant en ukes tur til Paris for to.
Genseren er strikket av ganske hårete garn, av ull i ulike type kvaliteter.
Jeg tenker på denne genseren når jeg er her oppe på Såttåhaugsetra, omgitt av sauer. Ikke så mye disse store hvite, ganske sedate sauene, men spelsauene, som er mye mindre, med lite fett på kroppen, men desto mere ull. De er i alle slags farger, fra grålig hvitt til grått, honningfarge, brunt og sort med lang og tett og glinsende ull.
Det er så mye man kan bruke og har brukt ull til. Man kan strikke, hekle og veve og bruke det til å tette igjen gliper i gamle tømmervegger. Og man kan bruke skinnene, lage store feller med påsydde vevnader bak.
For ikke å snakke om kjøttet, alt som det kan brukes til.
Og på Rebekkas tid, i 1881, brukte man alt av sauen. Men man gjør det også i dag. Ulla av sauene som går på vollen blir spunnet til garn og vevd til stoffer, eller laget til feller, og kjøttet blir slaktet for å spises.
Den største forskjellen er vel den at i dag blir ikke ulla kardet for hånd, eller spunnet på rokk, og den blir vevd av store maskiner. Men resulatet er minst like fint.
Og kjøttet minst like godt.